?konomi

Potensiale for h?y overlevelse i fremtidens oppdrett

FAKTABOKS
Fremtidens postsmoltproduksjon: Med fremtidens postsmoltproduksjon menes produksjon av laks opp mot 1 kilo i lukket anlegg p? land eller delvis lukkede (semi-lukket) anlegg i sj?. Deretter overf?res laksen til tradisjonelle merder frem til den n?r slaktest?rrelse ved 4-5 kilo.
N?tidens smoltproduksjon: I dagens oppdrett av laks g?r lakseunger i lukkede anlegg p? land med ferskvann til de er cirka 80 gram og blitt klare for ? flyttes til saltvann (smolt). Deretter flyttes de til ?pne merder i sj?.
I l?pet av fasen i sj? overlever i snitt 84 prosent av laksen i norsk oppdrett, i f?lge tall fra Mattilsynet.

Det er potensiale for at all oppdrettslaks f?r overleve i fremtidens anlegg for postsmoltproduksjon. N?kkelen er n?ye kontroll med laksens milj? til den er stor.
N?r laks settes ut i ?pne merder i sj? m?ter den skiftende milj?, sykdom og lakselus. Mange sm? laksesmolt er ikke robuste nok til ? st? i mot.
Dette er en del av problemet forskere og oppdrettsn?ring har samarbeidet tett om i tre ?r for ? l?se. De har sett p? hvorvidt tiden laksen oppholder seg i ?pne n?ter i sj? kan reduseres, ved ? ?ke tiden p? land eller i lukkede anlegg i sj?. Forskerne har ogs? kartlagt konsekvensene for fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonskostnad.
Hva er postsmolt?
Smolt er laks som veier rundt 80 gram og som har gjennomg?tt smoltifisering. Smoltifiserings-prosessen medf?rer store fysiologiske og morfologiske forandringer i fisken slik at den blir i stand til ? tolerere et liv i saltvann. Postsmolt kaller vi fisken fra den er sj?tilvendt og den f?rste tiden i p?vekstfasen p? saltvannsanlegget.
M? beskyttes til de er unge voksne
? I gjentatte fors?k har 99 prosent overlevd med v?r metode der de f?rst overf?res til n?ter som postsmolt. Resultatene viser at for en del av laksen er det for t?ft ? flytte ut fra karet til sj? n?r de er ungdom. Akkurat disse er mer robuste til ? t?le p?kjenningene i sj? som unge voksne godt over 250 gram.
Seniorforsker Bendik Fyhn Terjesen hos Nofima er teknisk prosjektleder i Optimalisert postsmoltproduksjon (OPP), som er st?ttet av Norges forskningsr?d og som g?r i samarbeid med en rekke oppdrettsakt?rer og FoU-institusjoner (faktaboks). Selv om enkelte oppdrettere tidvis har sv?rt h?y overlevelse i anleggene sine etter utsett av smolt p? rundt 80 gram, har det til n? manglet systematisert kunnskap om hva som skal til for ? f? h?y overlevelse over tid.
Mindre salt, mer trening
I tillegg til ? la smolten bli st?rre enn vanlig f?r den ble satt i sj?, hadde prosjektgruppa grunn til ? tro at saltholdighet og vannhastighet var avgj?rende faktorer for ? ?ke overlevelsen. Etter ? ha fors?kt seg frem med ulike kombinasjoner og i storskala fors?k, gjorde Fyhn Terjesen og kolleger et fors?k i resirkuleringsanlegg med det prosjektgruppa mente var den beste l?sningen. Oppskriften inneholdt blant annet mindre saltholdighet i vannet, god trening, og sk?nsom h?ndtering i lukket anlegg p? land helt til laksen ble 600 gram. Deretter ble fisken satt ut i vanlige merder i sj?. Da laksen var n?dd 2,5 kilo, levde 99 prosent.
Sigurd Handeland i Uni Research har samme erfaring fra fors?k i OPP med oppdrett opp mot 1 kilo i semi-lukket anlegg i sj?, som erfaringen Fyhn Terjesen har p? land.
? Vi har unders?kt laksen i det semi-lukkede anlegget i sj? som er driftet av Marine Harvest. 99,2 prosent overlevde frem til den ble en kilo, sier Handeland. ? Dessuten brukte fisken 4-6 uker kortere tid p? ? n? en kilo enn referansegruppen i tradisjonelt anlegg.
R?ktes til robusthet
Fors?kene i OPP viser alts? at hold av lakseunger i lukkede anlegg over lengre tid gir en kontroll over produksjonen som er bra for fisken.
? Allerede n? mener vi det er grunnlag for ? anbefale ? fortsette ? holde laksen i lukkede anlegg med full kontroll p? vannkvaliteten og uten ? forstyrre fisken, til den er postsmolt p? godt over 250 gram. Da er den betydelig mer robust enn ved 80 gram, og flere vil overleve utsett i sj?, sier Fyhn Terjesen.
? I daglig oppdrett vil det v?re vanskeligere ? f? til 99 prosent overlevelse over tid enn i n?ye overv?kede fors?k som vi gjennomf?rte. Men v?re fors?k har vist at potensialet ligger der. Det gjenst?r ? utvikle innovative l?sninger innen teknologi og biologi for at resultatene skal bli synlige i oppdrettsstatistikken, sier Fyhn Terjesen.
Lukkede anlegg var konferansetema
Resultatene fra OPP ble presentert p? konferansen ?Fremtidens smoltproduksjon?, som Nofima og Sunndal N?ringsselskap arrangerte p? Sunndals?ra i oktober. I ?r toppet de deltagelsen med over 200 tilreisende. Stemningen blant n?ringsakt?rene der tyder p? at flere nye anlegg vil bli dimensjonert med resirkuleringssystem eller semi-lukkede anlegg, for oppdrett av st?rre fisk f?r utsett i not. Men flere utfordringer m? l?ses. Det blir n?dvendig med innovasjon innen teknologi, sensorteknologi, vannkvalitet, dokumentasjon av fiskens velferd og hvordan sykdom skal unng?s eller bekjempes n?r det inntreffer i lukkede anlegg.
? Vi ?nsker ? forske videre p? oppdrett av postsmolt i lukkede anlegg slik at vi kan bidra til ? l?se utfordringene som begrenser vekst i lakseproduksjonen frem mot 2050, avslutter Fyhn Terjesen.
SAMARBEIDSPARTNERE
Marine Harvest, Grieg, Sm?la Klekkeri og Settefisk, Ler?y, Lingalaks, Erko Settefisk, Hauge Akva, UNI Research, Universitetet i Bergen, Norges milj?- og biovitenskapelige universitet, H?gskolen i Bergen, NIVA og Veterin?rinstituttet.
Finansiert av Norges forskningsr?d og et industrikonsortium. Fiskeri- og havbruksn?ringens forskningsfond finansierer tilknyttede aktiviteter.

Om Nofima
Matforskningsinstituttet Nofima driver forskning og utvikling for akvakulturn?ringen, fiskerin?ringen og matindustrien.
Instituttet har om lag 380 ansatte og en ?rlig omsetning p? rundt 530 millioner kroner.
Nofima AS har hovedkontor i Troms?, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndals?ra, Troms? og p? ?s.

1000

Similar Posts