?Hver tredje 13-?ring sexdebuterer i fylla? – Paradokset forskningsformidling

Hvorfor er vi s? d?rlig p? forskningsformidling? Hvorfor m? journalistene ringe de samme 3-4 forskerne uansett hvilket emne de skriver om? Hvorfor klarer ikke journalister ? formidle komplisert stoff p? en fengende m?te? Dette er blant temaene som diskuteres p? Teknas konferanse om forskningsformidling.
?Hver tredje 13-?ring sexdebuterer i fylla?
Denne setningen kunne v?rt en avisoverskrift basert p? en forskningsrapport om ten?ringssex. Forskningsrapporten ville riktignok sagt at (NB: fiktive tall) ?2% av norske 13-?ringer har debutert seksuelt. 30% av disse sier det skjedde i alkoholp?virket tilstand.?, men det selger jo ikke aviser.
Forvridning og fordumming av statistikk er noe av ?rsaken til at forskere kvier seg for ? ha kontakt med journalister. Og skrekkeksempelet over er ikke langt fra hva som skjer i virkeligheten. Journalistens jobb er ? jakte nyheter; Ting som er utenom det vanlige.
– Journalistens jobb er vel like mye ? kanskje mer – ? selge aviser som ? drive folkeopplysning, sier Therese S?rensen som leder Teknas kursavdeling, – s? det er ikke rart at de velger de tabloide vinklingene. Men det ?delegger for den gode forskningsformidlingen og forskningsjournalistikken som gj?res, fortsetter hun.
Forskerne blir skremt av journalistene
Mange forskere blir skremt av sine f?rste m?ter med journalister. Og det er ikke rart. Forskerens grunnholdning er nemlig ? v?re objektiv og ikke ha noen personlig mening om forskningsresultatene. Journalistens jobb er den stikk motsatte: Journalisten m? v?re subjektiv og personlig for ? gj?re saken relevant for leserne. Forskerne, spesielt dem fra litt tyngre fagdisipliner, blir for komplekse i forklaringene og for vage i svarene. Journalistene p? sin side trekker for kjappe konklusjoner og vrenger forskningen til ? passe sine historier.
– Journalistene ?nsker ? gi forskningen form og farge, og gjerne gripe fatt i de sm? delene av et datasett som er uvanlige, mens for forskeren er i teorien alle data av samme verdi. Forskerne t?r ikke ta risikoen p? at arbeidet deres blir fremstilt unyansert, sier S?rensen.
Forskerne m? selv ta ansvar for formidlingen
Forskning er ikke vitenskapelig uten objektiviteten intakt, men samtidig vet forskere at de har et samfunnsoppdrag. Forskningen m? n? ut til folket for at den skal v?re relevant.
Mange institusjoner ansetter egne kommunikasjonsfolk for ? drive forskningsformidling, men i f?lge Teknas representant drives det for mye god forskning til at kommunikasjonsfolkene rekker ? sette seg inn i og formidle det skikkelig. Forskerne m? selv ta ansvar.
– Konferansen tar opp ulike problemstillinger, og vi stiller sp?rsm?l om forskningsformidling er et samfunnsansvar, sier S?rensen.
Profilerte foredragsholdere
Professor fra NTNU og president i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg vil innlede konferansen med ? ta for seg det samfunnsansvaret forskerne har for ? formidle ny kunnskap. Hun blir fulgt av blant andre Dag Hessen, Jo R?islien og representanter fra b?de NRK, Forskningsr?det og UiO.
Fra UiO kommer Professor i naturfagdidaktikk, Svein Sj?berg som ogs? vant Formidlingsprisen 2013.
P? Tekna kurs sine hjemmesider kan du lese mer om konferansen Forskningsformidling 2014.

Tekna Kurs er kursavdelingen til Tekna.
Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening) er den st?rste fagforeningen i Akademikerne. Foreningen har mer enn 64 000 medlemmer med masterutdanning innenfor teknologi og naturvitenskap, i forskjellige yrkessituasjoner og med ulike interesser.
0000Send som e-post
Del denne

Authors

Related posts

Top