Emballasjen minskar matsvinn

Kvar nordmann kastar i gjennomsnitt 51 kg mat i ?ret, eller over 25 prosent av matvarene me kj?per. Mykje av dette matsvinnet kunne vore hindra med val av rett pakking og oppbevaring av matvarene.
I eit ikkje alt for langt historisk perspektiv vart mat i Norge omsett utan noko form for pakking, ofte direkte fr? bonde eller matprodusent. Elles vart mat selt fr? torg eller matmarknader, slik det framleis er vanleg i utviklingsland. Seinare har krav til effektiv produksjon og omsetjing i v?r del av verda f?rt til utvikling av industrielle pakkel?ysingar for ? ivareta mattryggleik, lagringsevne og kvalitet.
Ei vanleg oppfatning er at matvarer er over-emballerte. Men sanninga er at meir emballering vernar maten og ofte er betre for milj?et.
Kj?t er eit eksempel p? ei matvare som lett blir skjemd. I denne kategorien finst for eksempel biffar, kotelettar og kj?tdeig. For at forbrukar skal bli freista til ? kj?pa kj?t, b?r det ha ein raud farge. S? bakterievekst med lukt eller misfarging kan begge vera ?rsak til at kj?t ikkje kan seljast meir.
Uemballert kj?t vil kunna oppbevarast fr? nokre timar til fire-fem dagar, avhengig av forureiningsniv? p? r?vara og lagringstemperatur. Enkel sv?ping av kj?tet i oksygen-gjennomtrengjeleg film stoppar utt?rking, men aukar ikkje lagringsevna vesentleg. Modifisert atmosf?re betyr at luft er erstatta med dei same gassane som luft, men i andre blandingsforhold. Pakking i ei gassblanding med mykje oksygen skapar ein frisk raud farge p? kj?tet innleiingsvis, og gjev ei lagringstid med kj?ling p? ?tte-ti dagar.
Lagringstida kan aukast til 15-20 dagar med bruk av vakuum. Med vakuum-metoden blir luft erstatta med oksygen som gjer det vanskelegare for bakteriar ? veksa. Fargen p? kj?t i vakuum er m?rkeraud, men skiftar til frisk raud n?r vakuum-pakka blir opna og oksygen slepper til. Aller lengst lagringstid for kj?t kan ein f? med pakking i gassblandingar med 60 til 100 prosent karbondioksid (CO2). Denne gassen trekker lett inn i kj?tet, minkar kraftig veksten av mange skadelege bakteriar og gjev ofte lagringstider p? over 20 dagar.
I norske butikkar kan forbrukar i dag finna alle desse formene for pakking av kj?t. Ved ? velja pakkar av kj?t med god lagringsevne, kan b?de produsent, butikk og forbrukar bidra til ? minka matsvinnet. Kostnadane med ? oppgradera pakkinga og forlengja levetida for kj?tet er sm? samanlikna med gevinsten p? mindre matsvinn og betre milj?. Som forbrukar kan du minska matsvinn av kj?t ved ? velja pakkar med lang haldbarheit og halda temperaturen i kj?lesk?pet l?g.
T?rkar ut
Frukt og gr?nsaker er eksempel p? andre matvarer som held seg lengre med rett emballasje og oppbevaringstemperatur. Dei inneheld 80-95 prosent vatn, og er sv?rt utsette for utt?rking. H?g lagringstemperatur aukar vasstapet og svinnet ytterlegare. Tilr?dd luftfukt for oppbevaring av dei fleste typar frukt og gr?nsaker er over 90 prosent. I kj?lediskar kan luftfukta liggja p? 60 til 90 prosent, medan den for diskar utan kj?ling kan liggja p? 40-50 prosent og s? l?gt som 30 prosent. L?g luftfukt f?rer til at frukta og gr?nsakene t?rkar ut, dei blir seige, f?r ei skrukkete overflate eller visnar. Plastemballasjen fungerer som ei fuktbarriere, og hindrar vandringa av vatn fr? produktet til lufta.
Gulr?tene utan pose som l?g i kj?leskapet tapte litt vekt, men p? langt n?r s? mykje som gulr?tene utan pose som vart oppbevarte ved romtemperatur. Etter 13 dagar var desse gulr?tene heilt innt?rka og gjekk i s?ppelb?tta. Gulr?tene ved romtemperatur i pose hadde ikkje tapt vekt, og figuren til venstre viser kor godt emballasjen verna gulr?tene mot utt?rkinga. Gulr?tene ved romtemperatur var derimot slimete etter 13 dagar og kunne ikkje etast.
B?r pusta
Det er ogs? viktig at emballasjen til frukt og gr?nsaker pustar nok slik at produkta ikkje ?kvelast?. Viss ei frukt eller ein gr?nsak blir lagt i ein heilt gasstett pose eller behaldar, vil dei bruka opp alt oksygenet i posen og produsera CO2-gass. I denne atmosf?ra t?ler dei ikkje ? liggja for lenge utan at dei byrjar ? bli slimete og lukta vondt. For ? unng? dette har mykje av emballasjen til frukt og gr?nsaker usynlege sm? eller store synlege hol.
Rett oppbevaringstemperatur fr? hausting fram til konsum er den enklaste m?ten ? halda p? god kvalitet p? frukt og gr?nsaker lengst mogeleg. Optimal temperatur er ikkje den same for ulike frukt og gr?nsaker. Sj?lv om det finst mange tips for kva som er beste lagrings­temperatur, har dei fleste forbrukarar sjeldan andre lagringsstader enn kj?lesk?p (ideelt under 4 grader) og kj?ken med romtemperatur p? 20-24 grader.
Produkt som banan, agurk, mango, ananas, fersken, gr?n paprika og tomat trivst best i temperaturomr?det 7 til 15 grader. Desse produkta blir dermed ofte oppbevart for kaldt, noko som kan gi kuldeskadar, eller for varmt som f?rer til raskare nedbryting. For bananar er optimal temperatur 13 til 15 grader, d? held fargen p? skalet, smak og tekstur seg best. Skalet p? bananen blir brunt i kj?leskap, men fruktkj?tet er kvitt og bananen er framleis god p? smak. Ved lagring i romtemperatur blir bananen fort brun i skalet, mjuk og overmoden, men han held seg betre viss han ligg i plastpose.
For ? redusera matsvinn kan du som forbrukar syta for ? lagra frukt og gr?nsaker p? rett temperatur, verna dei mot st?tskadar og mot utt?rking ved ? la dei ligga i den originale plastemballasjen eller du kan legga dei i ein vanleg frysepose.
Fakta om forskningen
Arbeidet er utf?rt i det strategiske forskingsprogrammet ?B?rekraftig matemballering?som eit av Nofima sine 10 program finansiert av Fondet for forskningsavgift p? landbruksprodukter. I dette programmet blir det fokusert p? utpr?ving av emballasjemateriale og pakkemetodar som gir h?g kvalitet og optimal lagringsevne for ulike matvarer, i tillegg til reduksjon av matsvinn. Deler av prosjektet er gjort i samarbeid med det nyleg avslutta prosjektet ?Food waste prevention in the value chain?, som vart finansiert av Norges forskningsr?d.
Saken har ogs? st?tt p? trykk i Aftenposten Viten.
Om Nofima
Nofima er Europas st?rste n?ringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturn?ringen, fiskerin?ringen og matindustrien.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 380 ansatte. ?rlig omsetning er rundt 530 millioner kroner.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og l?sninger som gir n?ringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Troms?, og forskningsvirksomhet p? Aver?y, i Bergen, Stavanger, Sunndals?ra, Troms? og p? ?s.0000Send som e-post
Del denne

Authors

Related posts

Top