Bioenergi – Ved og vedfyring

I Norge har ved som brensel stor betydning, og mellom 15-20% av boligoppvarming i Norge gj?res i dag med vedfyring. Salgsverdien av ved som leveres i det norske markedet er rundt 4 milliarder kroner pr ?r, og energiinnholdet i de ca 3 millioner m3 ved utgj?r omtrent 7 TWh.

Kilde: Synteserapport RENERGI (2012) ?Bioenergi ? Ved og vedfyring?. Rapport av Gislerud, O. for Forskningsr?det.
Behov for ?nye? alternative energikilder
Energikrisene i 1973 og 1979 satte fart i forskningen p? ?nye? alternative energikilder og i de fleste industrialiserte land startet man i slutten av 1970-?rene relativt store FoU-programmer innenfor sektoren bioenergi.
F?lgende aktiviteter kan nevnes spesielt:
Drift, h?ndtering og lagring av skogvirke inkludert ved.
Modellering av forbrenning i ovner/ ildsteder.
Utvikling/forbedring av ovner for fast brensel til boligoppvarming, blant annet knyttet til virkningsgrader, effektstyring, temperaturregulering og materialegenskaper.
Reduksjon av utslipp ved forbrenning, ikke minst ved fyring p? lav last.

Endring av effektbehovet
Parallelt med forskningen rundt ved og vedfyring har nye og strengere krav til isolasjon av boliger resultert i mindre effektbehov for oppvarming.
Gamle uisolerte boliger med stort varme-behov krever ildsteder med effekt mellom 10?15 kW.
Boliger med isolasjon fra 1990-tallet krever ildsted som gir 3?8 kW effekt.
Dagens godt isolerte boliger krever ildsteder med effekt p? 1?6 kW.

Forskningsresultater
Et viktig resultat av forskningen p? ildsteder og utslipp var at det fra 1. juli 1998 kom nye og strengere utslippskrav til lukkede ildsteder. Det er etablert ny bioenergikunnskap ved universiteter, h?gskoler og i institutt-sektoren. Dette gjelder s?rlig SINTEF/NTNU innenfor forbrenningsteknikk knyttet til faste brensler og avfall. Fagmilj?ene er ytterligere styrket gjennom etableringene av CenBio og Norsk senter for bioenergiforskning. FoU-arbeidet med ovner har skjedd i n?rt samarbeid med de norske ildstedprodusentene. Internasjonalt forskningssamarbeid innenfor bioenergi har s?rlig skjedd ved deltakelse i IEA Bioenergy hvor Norge har v?rt og fortsatt er en aktiv deltaker. EU prosjektet ?Quality Wood? resulterte i en h?ndbok som samlet forsknings-resultatene fra vedfyring. H?ndboken ble i 2009 utgitt p? syv spr?k. Det er utviklet nye forbrenningskammer som ytterligere reduserer partikkel-utslippet. Ved ? fyre fra toppen viste fors?k at det var mulig ? redusere partikkelutslippene to til seks ganger, avhengig av ildstedsl?sning.

Framtidig energikrise?
If?lge beregninger fra det internasjonale energibyr?et (IEA) vil verdens energibruk ?ke med 50 prosent mellom 2010 og 2030. Hoved?rsaken er den raske ?konomiske veksten i mange u-land. Forbruket i de rike OECD-landene flater ut, mens det estimeres at mer enn 90 prosent av den nye ettersp?rselen vil komme fra resten av verden. I disse landene er hensynet til klimaeffektene av energi-forbruket i betydelig grad underordnet behovet for ?konomisk vekst.
FNs klimapanel mener utslippene m? reduseres med 50?80 prosent innen 2050 dersom man skal unng? en temperatur-stigning p? mer enn to grader. IEAs framskrivninger av dagens trender tyder derimot p? at vi kan oppleve seks grader ?kning. Dette inneb?rer at verden trolig er helt avhengig av et teknologisk og ?konomisk l?nnsomt gjennombrudd for klimavennlig energi dersom en global klimakrise skal unng?s.
Veien videre
P?g?ende forskning skal bidra til utvikling av ny teknologi som gj?r at en kan oppn? jevnere varmeavgivelse ved lavt brenselforbruk, samt opplegg for integrert varmelagring. L?sningene tar sikte p? ? m?te de relativt lave varmebehovene som lavenergi- og passivhus har. En ytterligere betydelig reduksjon i partikkelutslipp, er mulig ? oppn? ved videre forskning og utvikling, sammen med strengere utslippskrav.
Teknologi
Bioenergi
Sentrale forskningsinstitusjoner
SINTEF Energi AS, NTNU og Norsk senter for bioenergi-forskning (UMB, Skog og landskap og Bioforsk). Disse partnerne inng?r i CenBio (2009?2016) som er ett av Forskningsr?dets FME-sentre.
N?ringslivsakt?rer
Dovre AS, J?tulgruppen, Mors?, Granit Kleber m. fl.. I CenBio inng?r 18 industripartnere som representerer bioenergi-ressurseiere, teknologiselskaper og energiselskaper.
Resultater
Reduksjon av partikkelutslippet med over 75 prosent i nye rentbrennende ildsteder, sammenlignet med ildsteder solgt f?r 1998.
?kt virkningsgrad p? lav last fra 40 til 80 prosent.
Det produseres n? 1 TWh mer varme fra samme vedmengde, sammenlignet med ildsteder produsert f?r 1998.
Halvparten av ildstedsparken i Norge best?r n? av ild-steder produsert etter 1998 som er godkjent etter den norske standarden NS3059.
Norske ildstedsprodusenter er verdensledende innen utvikling av ildsteder som brenner rent ved lav varmeavgivelse.
Forskningsr?dets rolle
S?rlig gjennom FoU-programmet RENERGI har ved og vedfyringssektoren f?tt st?tte til en rekke prosjekter fra Forskningsr?det.
Gjennomf?rte prosjekter
?Innovativt konsept for kostnadseffektiv distribuert energiproduksjon fra avfall og biomasse? Edvard Karlsvik (2005?2007).
EU-prosjektet ?Quality Wood?. Prosjektpartner i Norge, SINTEF Energiforskning AS (2006?2009).
?Reduksjon av utslipp fra ildsteder og neste generasjon forbrenningskammer?, Edvard Karlsvik (2007?2009).
?Vedfyrte ildsteder til boligoppvarming: Ny teknologi for lav last og lang brenntid?, Edvard Karlsvik (2010?2013).
?New solutions for heating of buildings with low heat demand: Stable heat release and distribution from batch combustion of wood (StableWood)?, ?yvind Skreiberg (2011?2014). Prosjektet er tilknyttet internasjonalt samarbeid gjennom IEA Bioenergy.

Dovrepeisen er verdens eldste peisprodusent. Helt siden 1933 har Dovre varmet det norske folk. Det startet med Dovrepeisen, som p? rekordtid revolusjonerte hele peismarkedet. Nyskapningen hadde s?kalt “konveksjons-oppvarming”, og den helt spesielle st?pejernsinnsatsen gjorde det enkelt for folk flest ? mure sin egen peis. Det i seg selv var en verdensnyhet.

Tradisjonen tro jobbes det kontinuerlig med produktutvikling for ? kunne tilby nye og spennende produkter med samme h?ye standard og kvalitet som Dovre er kjent for. Ovner og peiser fra Dovrepeisen overlever generasjoner og gir en varme som ogs? varmer sjelen.
0000Send som e-post
Del denne

Authors
Top